Psykosyntese
Psykosyntese er psykologi med sjel. Det er en psykologi som kombinerer østens visdom om selvet med vestens innsikt i det ubevisste.
Psykosyntesen er en del av den transpersonlige psykologien. Dette innebærer et holistisk syn, som inkluderer både det vitenskapelige og det åndelige perspektivet på mennesket. Psykosyntesen omfatter hele mennesket: kropp, følelser, intellekt og sjel.
Retningen støtter oss i å få kontakt med vår dypeste essens, og følelsen av mening i livet.
Den har som mål å utvikle vår kjennskap til oss selv, vår vilje og kjærlighet og det meningsfulle i livet og arbeidet.
Psykosyntesens far er den italienske lege og psykiater Roberto Assagioli (1888-1974). Assagioli tok aktiv del i utviklingen av tre psykologiske revolusjoner: psykoanalysen, den humanistiske og den transpersonlige psykologi.
Utviklingen av psykologien kan beskrives som en gradvis utforskning av hva et menneske er, individuelt såvel som sosialt. Assagioli utformet en psykologisk visjon som omfattet hele mennesket, fra de ubevisste drifter som Freud kartla, til de spirituelle høyder som østens yogier har beskrevet.
Freud har fortalt at han kun var interessert i kjelleren av mennesket. Assagioli har beskrevet at psykosyntesen er interessert i hele bygningen. «Vi vil bygge en heis, som gir adgang til alle nivåene av personligheten. En bygning med kun en kjeller er tross alt meget begrenset. Vi ønsker å åpne opp til terrassen, hvor du kan sole deg eller kikke på stjernene. Vårt mål er syntesen av personligheten”.
Assagioli fokuserer mer på syntesen enn av analysen av personligheten. Han mente at psykoanalyse kun er det første skrittet i en livslang prosess. Det er ikke tilstrekkelig å analysere personlighetens enkeltdeler i ”kjellerregionen”, vi må også bringe disse deler sammen i en syntese. Når Assagioli snakker om syntese, er det integrasjonen av hele mennesket med alt hva det inneholder i et positivt samspill med omverden. Assagioli var fremsynt ved å lage en syntese av det vestlige og det østlige tankesettet, noe som er aktuelt innen mange psykologiske retninger i dag.
Et vesentlig aspekt ved vekst og utvikling er å oppleve eller få belyst sin eksistens og ulike tilstander på en ny måte. Så lenge vi fortsetter med å holde på gamle sannheter og usannheter, og stadig vender oss bakover i livet, opplever vi heller ikke utvikling og framgang, men snarere stagnasjon og i verste fall forfall og selvutslettelse. I psykosyntese skjer den nødvendige fornyende belysningen av eksistensielle forhold på to livsområder: på det personlige og på det transpersonlige plan.
Sentralt i psykosyntesen står Viljen. Den opererer med en rekke aspekter og kvaliteter av vilje samt stadier i viljehandlinger. For mange betyr vilje handling. Men i psykosyntese handler vilje først og fremst om å være; om hvem og hva du ønsker – og lengter etter – å være.
Vilje er å utforske deg selv og ditt liv. Finne nye ressurser, og ikke bare fokusere på det du allerede har gjort. For det du har gjort kan være villet av andre, og av det du antar, håper, frykter og tror at andre krever, ønsker og gjerne ser. Eller noe i deg du ikke var riktig klar over.
Den du egentlig er finnes bare i deg. Det er din vilje.
Psykosyntesen er en del av den transpersonlige psykologien. Dette innebærer et holistisk syn, som inkluderer både det vitenskapelige og det åndelige perspektivet på mennesket. Psykosyntesen omfatter hele mennesket: kropp, følelser, intellekt og sjel.
Retningen støtter oss i å få kontakt med vår dypeste essens, og følelsen av mening i livet.
Den har som mål å utvikle vår kjennskap til oss selv, vår vilje og kjærlighet og det meningsfulle i livet og arbeidet.
Psykosyntesens far er den italienske lege og psykiater Roberto Assagioli (1888-1974). Assagioli tok aktiv del i utviklingen av tre psykologiske revolusjoner: psykoanalysen, den humanistiske og den transpersonlige psykologi.
Utviklingen av psykologien kan beskrives som en gradvis utforskning av hva et menneske er, individuelt såvel som sosialt. Assagioli utformet en psykologisk visjon som omfattet hele mennesket, fra de ubevisste drifter som Freud kartla, til de spirituelle høyder som østens yogier har beskrevet.
Freud har fortalt at han kun var interessert i kjelleren av mennesket. Assagioli har beskrevet at psykosyntesen er interessert i hele bygningen. «Vi vil bygge en heis, som gir adgang til alle nivåene av personligheten. En bygning med kun en kjeller er tross alt meget begrenset. Vi ønsker å åpne opp til terrassen, hvor du kan sole deg eller kikke på stjernene. Vårt mål er syntesen av personligheten”.
Assagioli fokuserer mer på syntesen enn av analysen av personligheten. Han mente at psykoanalyse kun er det første skrittet i en livslang prosess. Det er ikke tilstrekkelig å analysere personlighetens enkeltdeler i ”kjellerregionen”, vi må også bringe disse deler sammen i en syntese. Når Assagioli snakker om syntese, er det integrasjonen av hele mennesket med alt hva det inneholder i et positivt samspill med omverden. Assagioli var fremsynt ved å lage en syntese av det vestlige og det østlige tankesettet, noe som er aktuelt innen mange psykologiske retninger i dag.
Et vesentlig aspekt ved vekst og utvikling er å oppleve eller få belyst sin eksistens og ulike tilstander på en ny måte. Så lenge vi fortsetter med å holde på gamle sannheter og usannheter, og stadig vender oss bakover i livet, opplever vi heller ikke utvikling og framgang, men snarere stagnasjon og i verste fall forfall og selvutslettelse. I psykosyntese skjer den nødvendige fornyende belysningen av eksistensielle forhold på to livsområder: på det personlige og på det transpersonlige plan.
Sentralt i psykosyntesen står Viljen. Den opererer med en rekke aspekter og kvaliteter av vilje samt stadier i viljehandlinger. For mange betyr vilje handling. Men i psykosyntese handler vilje først og fremst om å være; om hvem og hva du ønsker – og lengter etter – å være.
Vilje er å utforske deg selv og ditt liv. Finne nye ressurser, og ikke bare fokusere på det du allerede har gjort. For det du har gjort kan være villet av andre, og av det du antar, håper, frykter og tror at andre krever, ønsker og gjerne ser. Eller noe i deg du ikke var riktig klar over.
Den du egentlig er finnes bare i deg. Det er din vilje.
